NY BLOGG

Jeg har fått ny blogg. Se den på sushiona.blogspot.com Håper dere vil følge med Sushi og Ona videre der:-)

Solveig

Mentalitet og sånn

Da var jeg på igjen etter nok en lang pause.

Det har vært veldig travelt den siste tiden og det er en av grunnene til at jeg ikke har skrevet noe. Det er mye jobb for tiden og da går resten av min fritid til Anita og hundene. Ikke veldig fristende å skru på dataen etter å ha sittet foran en skjerm hele dagen på jobb...

Nå som Sushi har fylt 1 år har hun kommet i en ny bølleperiode. Hun tester oss ut støtt og stadig, men gir seg fort igjen når hun skjønner at hun ikke kommer noe høyere på rangstigen. Det er ikke alltid like morsomt når hun er fly forbanna (det høres i hvertfall sånn ut).
Det tar vel ikke så lang tid før hun har funnet sin plass igjen:-)

I midten av april skal vi på lydighetskurs for klasse 1 og 2. Gleder oss til det. Har trent jevnt og trutt på tirsdagene nå, men det går tregt framover. Jeg har ikke klart å slippe meg helt løs, men tror det har vært riktig. Kontakten med Sushi blir bedre og bedre, og jeg kan strekke strikken lenger enn forventet når jeg går ett skritt videre. Veldig fornøyd med å se at jobbingen med det grunnleggende begynner å vise seg verdt de små skrittene:-)

Helgen 24 - 25 april skal Sushi ta MH (Mentalbeskrivelse Hund). Det blir skikkelig spennende. Ut ifra hvordan jeg har lært henne å kjenne så  har jeg mine tanker om hvordan hun kommer til å reagere under testen. Kommer jeg til å få rett tro?
For meg er  mentalitet utrolig viktig uansett rase og størrelse på hund. Har man ikke en hund som er trygg og som vet at den kan stole på mennesket som er der med den, kan vel hverdagen bli litt tøff noen ganger. Det jeg har sett av Sushi til nå ser veldig bra ut. Hun er ingen hund som buser fram eller stikker av uten å tenke seg om. Hun bruker alle sanser om hun er litt usikker på nye ting, ting som kommer brått på, osv. Hun kan skvette litt til siden, men stopper opp og vurderer hva hun skal gjøre videre. Er det noe som er veldig skummelt trenger hun litt støtte fra meg. Jeg har ennå ikke måttet gå helt fram til ting og sette meg på huk for at hun skal tørre å sjekke det ut. Det holder som regel med et eller to skritt fram mot "monsteret" så går hun fram så lang hun er og sjekker det ut.

Når hun hilser på fremmede mennesker er hun veldig høflig. Hun går rolig fram og snuser. Om de prater til henne og oppfører seg ordentlig så kan de være ganske kule. De hun kjenner overøser hun med desperat kjærlighet.. Hopper og spretter og vil av alt i hele verden kysse dem i stykker.
Det samme gjelder hunder, men hun har en tendens til å tro at hun kjenner alle hunder;-) Blir veldig ivrig, og så får hun ferten av dem og da roer hun seg om de er fremmede.
Noe som er veldig morsomt er å se hvor rolig hun er med valper. Hun prøver å dempe dem for harde livet. Utrolig at hun ikke kjenner igjen seg selv i de situasjonene.... Ona, Lea og Maja stakkar har jo måttet finne seg i ellevill hilsing hele veien, også den dag i dag....

PELSSTELL!!!!!!! Man kan bli sprø av mindre.... Jeg trodde at fellingen og utfordringen med pelsen hadde startet for lenge siden. Det var jo ingen sak å holde pelsen flokefri. Hvor feil kan man ta??? Fryktelig feil. Nå har det nemlig begynt for alvor. Jeg må børste minimum 1 gang om dagen og da minst en halv time. Prøver å holde motet oppe og ta det som kosestund, men det er ikke så lett når det du børstet for 5 minutter siden har tovet seg igjen...
Vaskes med shampoo og balsam må vi ta en gang i uken. Det er fristende å barbere hele bikkja til tider. Jeg må jo bare bite det i meg og holde ut for hun skal jo stilles ut i Danmark i juni. Og så er hun så utrolig vakker med raseklippen;-)

Nei, nå er det kvelden. Nok en gang skal jeg nesten love at det ikke blir lenge til neste gang jeg blogger, men det er ikke alltid så lett å holde det løftet.

Solveig

Supporter

I dag har det vært et ordentelig grisevær, så det har ikke vært fristende å være ute i det hele tatt. Men vi tok turen til Tønsberg da det var skirenn for barn og Kaja skulle gå. Da måtte vi jo pynte Sushi for å vise at hun heier på Kaja. Dessuten var det veldig bra sosialisering. Masse folk, ski og staver, musikk og generelt mye bråk. Sushi tok dette med den største ro. Deilig med en hund som bare godtar at det er sånn det er.

Da vi kom hjem fra Tønsberg etter et par timer fikk Ona og Sushi herje litt ute. Ona hadde jo ligget hjemme da hun ikke er noe glad i å være på steder med masse folk og bråk. I dag koste Ona seg med Sushi. Tror hun glemte at hun skulle være "Strenge Fru Oppdrager" en stund. Noe som Sushi syntes var helt greit, for da kunne hun jo ta av. Tok ikke lang tid før Ona da husket at Sushi skal ligge på rygg, så da var det bare å avslutte. Det positive er at Sushi har roet seg litt og da godtar Ona mer av henne.

Winter Wonder Land

Denne vinteren har vært helt super, selv om det har vært vel kaldt i perioder. Sushi storkoser seg ut i snøen og henger godt med når vi går på ski.
Vi merker godt at Sushi har blitt "voksen". Hun har roet seg betraktelig, men er fortsatt avhengig av vårt selskap. Hun syntes det er fryktelig urettferdig om hun må ligge i buret, og da er det en del piping og bjeffing fram til vi sier ifra at det ikke er lov. Da legger hun seg ned og sukker tungt. Om natten er det ikke noe problem. Da skjønner hun visst at det skal være stille. Hun maser heller ikke om morningen. Om vi ønsker å sove til klokken 10 så får vi lov til det. Utrolig deilig.

På tirsdag var vi å trente lydighet i Tønsberg. Hadde en veldig bra trening og Sushi hadde full fokus hele veien. Utrolig med en hund som ønsker å jobbe hele tiden. Gleder oss til trening på tirsdag igjen.

På fredag var jeg og Sushi innom hos Katrine og Odd en tur siden Kaja var på besøk. De merket også at Sushi har blitt roligere, selv om det er utrolig vanskelig å holde henne unna Kaja. Sushi vil helst susse på henne hele tiden, og det kan bli litt mye for en 2-åring. Vi prøvde å lære Kaja å snu ryggen til Sushi, men reaksjonen var ikke helt på plass så det tok litt tid og Sushi rakk å susse på henne. De gangene hun klarte å snu seg så gikk Sushi vekk, så det var tydelig at hun skjønte hva Kaja mente.

I dag har vi vært en tur på Tranby hos mor og far. Der var også min søster med lille Olivia og Thea, og min kusine Hilde og hennes 2 barn, Cathrine og Christian. De hadde også med seg hunden sin Fant. En herlig mellompuddel på 3 år. Sushi har aldri hilst på ham før, men de fant tonen med en gang. Etter noen timer ble nok Fant litt lei maset til Sushi og prøvde for harde livet å gi henne beskjed om at hun var litt vel innpåsliten. Når hun endelig hadde fattet det så inviterte han til lek, og da var det på'n igjen:-)

Nå ligger Sushi helt skutt i sofaen. Har nok vært en hard dag med masse nye mennesker og ikke minst ny  kamerat:-)

Her er noen bilder fra de siste dagene.

Sushi klarer ikke å la være å prøve å kysse på Kaja

Fant og Sushi

Cathrine, Fant og Christian

Cathrine, Sushi, Fant og Christian

Nytt år - Nye muligheter

Endelig nytt år og nye muligheter.

Vi har hatt en bra julefeiring og nyttårsfeiring. Vi var litt spent på nyttårsaften om det ble noen reaksjoner på raketter. Vi feiret nyttår hos Katrine og Odd. Både Ona og Sushi var med på festen. Jeg passet på å lufte Sushi nok på kvelden så hun slapp å gå ut rundt midnatt. Det var selvfølgelig noen smell tidlig på kvelden også, men lille snuppa gjorde ikke noe av det. I begynnelsen snudde hun seg mot lyden og bjeffet litt, men etterhvert overhørte hun det. Da klokka var 24 lå Ona og Sushi trygt i burene sine og vi menneskene var ikke i nærheten, for vi måtte jo få med oss fyrverkeriet. Anita var en liten tur inne siden det var så kaldt ute, og det var ikke en lyd fra hundene (Ona er helt trygg der og det er jo god støtte første gang man opplever nyttårsraketter).
Sushi storkoste seg med all oppmerksomheten fra menneskene som var i selskapet og tuslet rundt for å sjekke om det kanskje falt litt mat fra bordet. Tror ikke det gjorde det for maten var jo så bra.

Sushi startet det nye året med å få løpetid den 3. januar. I denne perioden har hun hatt behov for fryktelig mye kos. Hun vil gjerne ligge på fanget hele kvelden, men er superklar om vi går ut på tur eller for å trene litt. Da skulle man ikke tro at det var slik en sofagris vi hadde vekket.

Vi har også vært et par turer i Drammen på besøk hos Hege som har 2 hovawarter, Smilla og Kuro. Vi har gått på langrenn et par lørdager. Da har vi hatt med oss Ona og Smilla mens Sushi og Kuro har passet på huset. Vi er ikke spesielt gode på ski, så det er mer enn nok med 2 hunder på tur. Jentene var kjempeflinke og jobbet som bare det. Var ikke mye vi trengte å gjøre på den halvtimen vi var ute.
Etter endt skitur var det lufting for Sushi og Kuro, de japanske venninnene. (Sushi har dere jo alle hørt om, men det er kanskje ikke alle som vet at Kuro er japansk og bety svart.) Vi tok en tur i parken i Drammen slik at de fikk løpe løs og leke. Det gikk kjempebra selv om Kuro har blitt litt større enn Sushi. Sushi fikk seg noen runder i snøen som hun sikkert skulle vært foruten, men det er kjempemoro å leke med Kuro.

Nå har vi begynt å trene lydighet i Tønsberg Hundeklubb. Er veldig imponert over opplegget der, og med trening der 1 gang i uka blir vi nok klare for en konkurranse etterhvert;-)
Sushi er utrolig enkel å jobbe med. Hun har arbeidslyst så det holder, selv om hun innimellom har veldig lyst til å gjøre helt andre ting.

Ellers i hverdagen så går alt så mye bedre. Sushi begynner å bli voksen. Hun er roligere og har skjønt hvor plassen hennes i flokken er. Har ikke tenkt så mye på det, men hun har ikke utfordret oss på kjempelenge. Deilig:-) Har jo fortsatt noen nykker, men det er ikke på nivå med hvordan det var for et par måneder siden. Trodde jo innimellom da et det ikke var håp, men visste innerst inne at med knallhard jobbing og litt tid så roer alt seg. Og jaggu hadde man rett.

Har ikke tatt så mye bilder i det siste, men her er bilder fra mobilen:-)

Søster Sassy og Sushi på Gol

Sushi bærer metallapporten:-)

Sushi og Kuro tester badevannet på Hvasser

Sushi passer på pressruller på jobben til mor

Bokhylla på jobben var akkurat passe stor til å ligge i:-)

Sushi og Kaja koser seg hos Katrine og Odd

Snø er gøy, men setter seg godt i pelsen

Etter tur 1. juledag

Sushi og Tutta (en katt som ikke liker hunder, men Sushi er helt ok)

Sushi tester kondomdrakta til mamma Lea:-)

Englevakt

Nå er det alt for lenge siden vi har blogget. Fant ut at jeg bare måtte sette av noen minutter nå. Det har skjedd utrolig mye i det siste, så blogging har vært det siste jeg har tenkt på.

Torsdag 10. desember ble jeg oppringt på jobb av min søster. Jeg regnet med at det var fødsel på gang siden hun hadde termin 5. desember. Overraskelsen var stor da hun fortalte at pappa sannsynligvis hadde hatt et hjerteinfarkt og var innlagt på Ullevål. Noen mennesker har englevakt. Pappa var inne til kontroll av et kne han har byttet og falt om inne hos legen. Det viser seg at hovedpulsåren har sprukket. Vi kan bare takke høyere makter for at det skjedde på Ullevål av alle steder.
Siden den dagen har det vært rimelig hektisk. Heldigvis kunne jeg kjøre Sushi ned til Ingrid og Rune på torsdag før jeg reiste til Ullevål. Det var noen spente timer før vi fikk vite at operasjonen var vellykket. Vi kunne reise slitne hjem på kvelden. Fredagen brukte vi på Ullevål. Venting på å få hilse på pappa. Lørdagen var vi hjemme for da var pappa lagt i respirator igjen for å lette pustingen for ham. Anita og jeg tok en tur til Horten for å få litt annet å tenke på. Anita fikk bli igjen der sammen med Sushi til søndag. De var ute med Ingrid og Rune på søndagen og trente litt lydighet:-)
TUSEN, TUSEN HJERTELIG TAKK RUNE OG INGRID! for at dere passet Sushi fra torsdag til søndag og Anita fra lørdag til søndag. Vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort uten dere i den situasjonen.

Jeg var å hentet Ona hos Inger Lise i dag etter at hun har vært der i 3 uker. Skulle egentlig ikke være der så lenge, men da min far falt om den 10. desember forandret mye seg, og heldigvi kunne Inger Lise ha henne 1 uke til.
TUSEN, TUSEN HJERTELIG TAKK INGER LISE! Hva skulle man ha gjort uten så mange gode og snille mennesker som stiller opp når man trenger dem?

Fredag ble lille Oliva født, så da ble jeg tante igjen. Hun er kjempesøt. Her er hun 2 dager gammel:-)

Her er også noen ferske bilder av en 16 kg "lett" Sushi.

Utstilling og hverdagen

På søndag var vi på utstilling igjen med Sushi. Vi hadde ikke så høye forhåpninger om at Sushi skulle oppføre seg bra i ringen for i forrige uke fikk hun ikke annet enn korte turer da svineinfluensaen meldte sin ankomst hos oss. Og vi hadde rett. Hun oppførte seg ikke i det hele tatt. Hopp og sprett nesten hele tiden. Kritikken var bra og dommeren sa hun var lovende, men det er jo ikke lett å bedømme en hund som ikke vil løpe ordentlig.....
Vi hadde også med oss Lea for å stille henne for Ingrid. Det var jo ikke noe problem, for hun er jo så rolig og fin og vet hva hun skal:-) Lea ble tredje beste tispe bak to champion tisper. Dermed fikk Lea CERT, så nå mangler hun bare storcertet for å bli norsk utstillingschampion (om jeg ikke tar helt feil).
Pappa Ramsea var også på plass, så Sushi fikk hilse på ham igjen. Det var moro. Hun syntes han var litt masete i begynnelsen, så da prøvde hun så godt hun kunne å gi ham beskjed. Dette gjorde hun med noen skarpe bjeff. Vet ikke helt om han skjønte det, men etterhvert syntes Sushi han var helt ok:-) Ramse ble nr. 5 av hannene, men det var ikke vi helt enige i. Vet ikke helt hva dommeren så etter, og det er vel det som er så sykt/forvirrende/spennende (eller hvordan man ser det) med utstilling. 2 dommere kan ha vidt forskjellige meninger om hvordan en bra hund innenfor de forskjellige rasene skal se ut.

Ellers så er Sushi veldig morsom om dagen. Hun har hatt et lite tilbakefall når det gjelder oppførsel, men det er jo rette alderen...... Vi kjører på videre vel vitende om at hun plutselig en dag har skjønt de grensene vi gir henne. Vi jobber veldig med å få henne til å skjønne at sofaen er vår og at hun skal ligge på puta. Noen ganger går det bra mens andre ganger så er det opp og ned av sofaen og tilbake på pute sikkert 20 ganger i løpet av et par minutter før hun skjønner (vil skjønne) at det er puta som skal brukes.
Hun har også hatt et lite tilbakefall når det gjelder å bite i båndet på tur, men gir seg greit der. Hun vet jo innerst inne at hun ikke skal gjøre det.
Når jeg kommer hjem fra jobb er hun ellevill. Hun kan ikke vente med å komme ut av buret (men hun må pent vente til jeg er ferdig med mine rutiner). Når hun får komme ut må hun ha en leke, sko eller lignende i munnen når hun hilser. Når det er på plass har vi en lengre samtale. Hun prater noe voldsomt i mange minutter mens jeg klapper, koser og prater til henne.

Det er lenge siden vi har veid henne, men jeg kan tenke meg at hun veier rundt 15 kg. Høyden har vi målt, men er ikke sikker på om vi har målt riktig. Kom i hvertfall fram til at hun er ca 47 cm nå.

Den 6. desember er det utstilling i Andebu. Gleder oss til det og håper at hun klarer å oppføre seg bedre. Skal legge oss i hardtrening på utstillingsbiten slik at den kanskje er helt på plass den dagen. Uansett hvordan det går så er hun jo verdens vakreste;-)